Panikk og Angst? Jeg?

Processed with VSCOcam with 3 preset

Da er jeg endelig tilbake etter en lang ferie hvor batteriene mine har fått ladet seg skikkelig, ikke bare sånn hasteladet litt her og litt der. Jeg har ladet opp skikkelig, og føler meg nå sterk og klar for 2016. Når man holder på for seg selv slik som jeg gjør er det å ta det med ro sjeldent noe man tillater seg. Det føles faktisk en smule skummelt å skru av, slik som jeg har gjort i disse tre ukene, men det har vært nødvendig! Jeg gikk nemlig på en aldri så liten smell i året som gikk…

2015 var på alle måter ett fantastisk år for meg, men også ett av de vanskeligste jeg har hatt. Jeg har over lang tid pushet meg selv og kroppen min litt for hardt, og ikke hørt på faresignalene når systemet mitt har bedt meg om å roe ned. En dag i våres sa kroppen min skikkelig i fra, og denne gangen ble jeg tvunget til å lytte!

Jeg fikk rett og slett smake på at det sa STOPP! Jeg var i butikken og skulle kjøpe noen småting. Jeg stod i køen for å betale, plutselig som lyn fra klar himmel begynte hjertet mitt å slå veldig fort, jeg ble svimmel, og det ble vanskelig å puste normalt. Jeg fikk en følelse av at jeg holdt på å besvime, så jeg kastet fra meg varene og løp ut i frisk luft. Det hjalp litt, men så begynte plutselig hjertet å slå fort igjen, svimmelheten kom tilbake, og jeg klarte ikke å puste normalt. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, etter noen minutter gikk det over. Jeg trodde det kanske var noe jeg hadde spist, men dagen etter skjedde det igjen, og i dagene og ukene som fulgte skjedde det igjen og igjen og igjen.

Jeg mistet plutselig fullstendig kontroll over min egen kropp og sinn. Jeg kunne sitte hjemme og kjenne at denne ekle uroen kom krypende. Det å være ute blant mange mennesker klarte jeg ikke, da begynte hjertet å hamre i brystet igjen. Jeg ble skikkelig redd, var aldri sikker på når den ekle følelsen kunne komme krypende helt uten forvarsel. Jeg tenkte, er det slik livet mitt skal bli? Skal jeg bli knekt av å leve mitt eget liv?

Panikkanfall? Angst? Aldri hadde jeg trodd at det skulle ramme meg, men det gjorde det! Hva det var som fikk meg, en oppegående sterk person til å plutselig bli så engstelig og redd. Hva var det som trigget dette i meg? For meg var dette spørsmål jeg kjente jeg måtte ha svar på.

Processed with VSCOcam with 3 preset

Det å håndtere og kurere panikkanfall og angst er noe som heldigvis er mulig! Jeg var helt sikker på at jeg ikke ønsket å ta medisiner, så jeg søkte andre metoder, og har jobbet med dette over lengre tid. Jeg har hatt flotte folk rundt meg som har hjulpet meg gjennom denne tøffe tiden, og jeg har jobbet hardt. Jeg valgte å bruke yoga, meditasjon og kosthold som min behandling. Jeg har også måttet se innover, og begynt å ta mer hensyn til meg selv. Meditasjon og pusteøvelser er for meg min daglige medisin nå.

I dag står jeg igjen med hodet høyt hevet, og kjenner på en enorm stolthet over at jeg har kommet meg gjennom en tøff tid og føler jeg meg sterkere enn noensinne. Om det kommer til å ramme meg igjen? Vet ikke, og om det gjør det så har jeg nå verktøy til å takle det, så det føles ikke like skummelt lenger.

Alt dette var for meg veldig flaut og skamfullt. Jeg kjente meg ikke igjen, og var redd for hvordan omverdenen ville reagere om de fant ut av dette. Det satt veldig langt inne å dele dette med dere kjære lesere og venner, men det føles riktig å begynne det nye året med å dele litt av min historie. Ingen kommer gjennom livet uten noen skrubbsår her og der, heller ikke meg. Det hører med.

Det har vært noen tøffe dager med tårer og fortvilelse til tider, men jeg kom meg gjennom det med hardt arbeid og god hjelp. Man gjør som regel det selv om det til tider virker mørkt. Jo mer åpen jeg er om dette, jo mer lærer jeg om at det faktisk er ganske mange der ute som har følt på mye av de samme følelsene, og det har føltes veldig godt og fint å kunne snakke med andre som har opplevd liknende problemer.

Kjenner du deg igjen i noe av dette er mitt råd følgende: ikke vær redd for å dele med de rundt deg, det fører alltid bare med seg gode ting. Det er hverken flaut eller skummelt. Bare fint. Det første steget i riktig retning er å innrømme at det er et problem, så kan man begynne fikse det hele.

Hilsen en lettet, frisk, sterk og glad Camilla Pihl.

Processed with VSCOcam with 3 preset