Panikk og Angst? Jeg?


January 7, 2016


Processed with VSCOcam with 3 preset

Da er jeg endelig tilbake etter en lang ferie hvor batteriene mine har fått ladet seg skikkelig, ikke bare sånn hasteladet litt her og litt der. Jeg har ladet opp skikkelig, og føler meg nå sterk og klar for 2016. Når man holder på for seg selv slik som jeg gjør er det å ta det med ro sjeldent noe man tillater seg. Det føles faktisk en smule skummelt å skru av, slik som jeg har gjort i disse tre ukene, men det har vært nødvendig! Jeg gikk nemlig på en aldri så liten smell i året som gikk…

2015 var på alle måter ett fantastisk år for meg, men også ett av de vanskeligste jeg har hatt. Jeg har over lang tid pushet meg selv og kroppen min litt for hardt, og ikke hørt på faresignalene når systemet mitt har bedt meg om å roe ned. En dag i våres sa kroppen min skikkelig i fra, og denne gangen ble jeg tvunget til å lytte!

Jeg fikk rett og slett smake på at det sa STOPP! Jeg var i butikken og skulle kjøpe noen småting. Jeg stod i køen for å betale, plutselig som lyn fra klar himmel begynte hjertet mitt å slå veldig fort, jeg ble svimmel, og det ble vanskelig å puste normalt. Jeg fikk en følelse av at jeg holdt på å besvime, så jeg kastet fra meg varene og løp ut i frisk luft. Det hjalp litt, men så begynte plutselig hjertet å slå fort igjen, svimmelheten kom tilbake, og jeg klarte ikke å puste normalt. Jeg skjønte ikke hva som skjedde, etter noen minutter gikk det over. Jeg trodde det kanske var noe jeg hadde spist, men dagen etter skjedde det igjen, og i dagene og ukene som fulgte skjedde det igjen og igjen og igjen.

Jeg mistet plutselig fullstendig kontroll over min egen kropp og sinn. Jeg kunne sitte hjemme og kjenne at denne ekle uroen kom krypende. Det å være ute blant mange mennesker klarte jeg ikke, da begynte hjertet å hamre i brystet igjen. Jeg ble skikkelig redd, var aldri sikker på når den ekle følelsen kunne komme krypende helt uten forvarsel. Jeg tenkte, er det slik livet mitt skal bli? Skal jeg bli knekt av å leve mitt eget liv?

Panikkanfall? Angst? Aldri hadde jeg trodd at det skulle ramme meg, men det gjorde det! Hva det var som fikk meg, en oppegående sterk person til å plutselig bli så engstelig og redd. Hva var det som trigget dette i meg? For meg var dette spørsmål jeg kjente jeg måtte ha svar på.

Processed with VSCOcam with 3 preset

Det å håndtere og kurere panikkanfall og angst er noe som heldigvis er mulig! Jeg var helt sikker på at jeg ikke ønsket å ta medisiner, så jeg søkte andre metoder, og har jobbet med dette over lengre tid. Jeg har hatt flotte folk rundt meg som har hjulpet meg gjennom denne tøffe tiden, og jeg har jobbet hardt. Jeg valgte å bruke yoga, meditasjon og kosthold som min behandling. Jeg har også måttet se innover, og begynt å ta mer hensyn til meg selv. Meditasjon og pusteøvelser er for meg min daglige medisin nå.

I dag står jeg igjen med hodet høyt hevet, og kjenner på en enorm stolthet over at jeg har kommet meg gjennom en tøff tid og føler jeg meg sterkere enn noensinne. Om det kommer til å ramme meg igjen? Vet ikke, og om det gjør det så har jeg nå verktøy til å takle det, så det føles ikke like skummelt lenger.

Alt dette var for meg veldig flaut og skamfullt. Jeg kjente meg ikke igjen, og var redd for hvordan omverdenen ville reagere om de fant ut av dette. Det satt veldig langt inne å dele dette med dere kjære lesere og venner, men det føles riktig å begynne det nye året med å dele litt av min historie. Ingen kommer gjennom livet uten noen skrubbsår her og der, heller ikke meg. Det hører med.

Det har vært noen tøffe dager med tårer og fortvilelse til tider, men jeg kom meg gjennom det med hardt arbeid og god hjelp. Man gjør som regel det selv om det til tider virker mørkt. Jo mer åpen jeg er om dette, jo mer lærer jeg om at det faktisk er ganske mange der ute som har følt på mye av de samme følelsene, og det har føltes veldig godt og fint å kunne snakke med andre som har opplevd liknende problemer.

Kjenner du deg igjen i noe av dette er mitt råd følgende: ikke vær redd for å dele med de rundt deg, det fører alltid bare med seg gode ting. Det er hverken flaut eller skummelt. Bare fint. Det første steget i riktig retning er å innrømme at det er et problem, så kan man begynne fikse det hele.

Hilsen en lettet, frisk, sterk og glad Camilla Pihl.

Processed with VSCOcam with 3 preset

 

37 comments

Join the conversation
  • Jorun - January 7, 2016 reply

    Dette var et veldig fint og ærlig innlegg. Angst er noe som kan ramme oss alle, men er så viktig å snakke ut om det. Takk for at du delte denne hendelsen med oss leserne. Ønsker deg et godt nytt år!

  • Cathrine - January 7, 2016 reply

    Så fint innlegg. Virkelig! Godt nytt år, Camilla!

  • S - January 7, 2016 reply

    Kjære Camilla! Takk for at du deler dette. For som en veldig god venninne fortalte meg; du må si noe, for når vi ikke kan se det på deg så skjønner vi ikke at det er noe du synes er vanskelig! Om man faller og slår seg, vil alle løpe til med plaster, men usynlige slåsskamper er det ingen som ser. Jeg fikk den “smellen” for to år siden, og har jobbet meg gjennom det på samme måte som deg 🙂 Det vil komme dager der du føler at det er urolig igjen, men tro meg, når du har kjent det så sterkt på kroppen som det du gjorde (og jeg) vil senere opplevelser føles mindre i forhold. Man må helt enkelt lære seg å gå og leve på nytt, og det er fint! Ha en fin dag og ny start på året!

  • Pia Meliane - January 7, 2016 reply

    Fantastisk Camilla! Takk for at du deler og tar opp viktige temaer. Nydelig!! Hadde selv lignende opplevelser for en del år tilbake med hjertebank og besviming og for meg var det helt klart relatert til tidligere traumer. Viktig tema som sjeldent taes opp. Keeping it real! Mitt yndlings mantra fra Vedaene: when you take the perfect from the perfect what remains is perfect 🙂 god 2016 klem fra Pia<3

  • Siv Haugvaldstad - January 7, 2016 reply

    Tusen takk for at du deler Camilla! Det er med på å sette fokus på dette med angst og panikkanfall, og spesielt det at det kan ramme alle når som helst og hvor som helst! Etter mye sorg, stress og følelsen av å måtte yte alltid så rammet det også meg hardt for 5 år siden. I likhet med deg så har meditasjon, yoga, pusting og det å forstå hva dette er hjulpet meg i hverdagen! Jeg ser ikke på det som en svakhet, men som en styrke og nå er det også blitt lettere å si nei!

    Stå på, du er et flott forbilde!

  • Anja - January 7, 2016 reply

    Godt å høre at du kom deg igjennom det! Det er utrolig skremmende å føle at man mister kontrollen over kroppen og å gå rundt og frykte at alt skal bli svart når svimmelheten kommer. Jeg kjente på noe liknendefor to år siden, det startet med hjertebank og svimmelhet samt en kuldefølelse som spredte seg gjennom kroppen hver gang anfallene kom. Det kom når jeg anstrengte meg, dvs lese, skrive, handle varer i butikk. Det ble for mange stimuli og det kokte fremst i pannebarken.

    Hos meg var det ikke panikkangst, men en infeksjon som utløste det. Men symptomene kunne saktens minne om panikkangst. Jeg ble raskt verre og kunne ikke bevege meg utenfor leiligheten. Hadde jeg stått opp for å smøre meg en skive mått jeg gjøre det raskt før svimmelheten slo til. Jeg klarte ikke å gjøre annet enn å ligge til sengs og
    radio, tv og lesing var uaktuelt i starten. Det brant fremme i panna om jeg prøvde på det og så måtte jeg legge meg og hvile.

    Det tok et halvt å før jeg ble helt bra igjen. Før jeg ble syk hadde jeg to jobber, jeg jobbet 150%. Og hadde mange tidsfrister å forholde meg til. Nå har jeg én jobb, og lar meg selv få lov til å være sliten og stenge av når det trengs. Veldig glad og takknemlig for at jeg klarte å bli frisk igjen. Det er viktig å se signalene tidsnok, og lære av slike opplevelser. Det kan gå så mye verre neste gang.

    Jeg følte også skam da jeg var syk, for noen dager kunne jeg se helt fin ut, og det var vanskelig å forklare for familie og arbeidsgiver at jeg egentlig ikke klarer mer. For jeg hadde bare 20% batteri, og hvis jeg gikk en tur på butikken så måtte jeg hvile hele neste dag. Og jeg skammet meg og var redd for å bli oppfattet som lat. Heldigvis skjønte omgivelsene mine mer etterhvert og jeg fikk tid til å bli frisk.

    Takk for at du delte din erfaring på bloggen din. Ta godt vare på deg selv Camilla:-)

  • Sara - January 7, 2016 reply

    Så fint at du deler, Camilla. Riktig godt nytt år <3

  • Esse - January 7, 2016 reply

    Kjedelig å høre at du har hatt det så tøft, Camilla. Unner virkelig ingen å møte denne berømte “veggen”. Jeg syns det er så tøft av deg å dele din historie, det gjør deg bare menneskelig å vise din sårbarhet, og enda en god grunn til at jeg liker deg så godt.
    Jeg møtte den berømte veggen i en alder av 25år og var helt “ut av spill” i 3 måneder hvor jeg bare sov. Har senere brukt mange år på å finne meg selv igjen, bli trygg og sterk både fysisk og mentalt og lært å sette grenser. Jeg fikk god hjelp av coach/psykolog og er stolt av den reisen jeg har vært gjennom. Jeg er på sett å vis glad for at jeg har opplevd det jeg har opplevd for det har gjort meg sterkere.
    Husk at den viktigste personen i ditt liv er først og fremst deg selv <3
    Stor klem

  • Mali - January 7, 2016 reply

    Kjære Camilla! Kan ikke få understreket nok hvor -utrolig- viktig det er at du deler dette. Det er ingen hemmelighet at det dessverre fortsatt er et relativt tabubelagt emne. Psykisk helse er vel så viktig som fysisk helse, som vi alle er så opptatt av i dag. Det er ufattelig mange i din situasjon som gjerne skulle fått hjelp men som vegrer seg for å ta steget. Godt nyttår og masse lykke til videre Camilla! <3 Hilsen 6.års medisinstudent

  • Bente - January 7, 2016 reply

    Wow, så fint av deg, og så tøff du er som deler dette! Dette vil nok være en god trøst for mange andre, for jeg tror ikke du er den eneste som har vært flau og følt skam i forbindelse med dette. Å få panikk/angst er ingen svakhet. Det er hvordan man takler det som viser styrken man har. Angsten kan nok gjerne komme og gå litt, men det at man vet hva det er som faktisk skjer, og kunnskapen rundt det, vil gjøre den mye lettere å takle senere. Stå på videre!! Du er virkelig flott, Camilla, og dette fortjener du ros for!!:-)

  • Inger - January 7, 2016 reply

    Veldig modig av deg å dele? Jeg har opplevd liknende da jeg var student, med store pensum og høyt trykk. Det er 12-13 år siden nå og jeg har aldri hatt det siden. Uten medisiner eller andre tiltak. Så det er håp om at det er forbigående, og ikke ikke vil plage en resten av livet ?

  • ....... - January 11, 2016 reply

    Jeg har slitt med depresjon og angst selv, og har innfunnet meg med at det kan ramme igjen. Er lenge siden jeg kjente på den håpløsheten, det at fremtiden finnes ikke. Det at det aldri kommer til å bli bra. Jeg har nettopp flyttet fra familie og venner i hjembyen, og etter en helg alene i leiligheten med egne tanker ble plutselig mandagsmorgen i dag en kamp mot tårene. Så ringte jeg ei jeg elsker mer av alt, og etter 11 minutter på telefonen var alt bra igjen.

    Angst er ikke skummelt, men det treffer sånn plutselig, og da MÅ man snakke om det.. når man kjenner det kryper innpå, så må man snakke med den man stoler på og elsker. Ikke bli sittende inne med det selv.

    Takk for at du deler, Camilla.

    Camilla Pihl - January 12, 2016 reply

    Det er så viktig! <3 Ønsker deg alt godt. Store klemmer fra Camilla 😀

  • Nina - January 11, 2016 reply

    Tusen takk for at du deler Camilla! Det er et så urolig viktig tema å belyse og være åpen om. Det er tøft og flott av deg å være åpen !Jeg fikk panikkangst første gang for ni år siden da endringer i livet ble for mange å for store å håndtere. Jeg lever greit med det i dag, men er ikke kvitt det. Kanskje du kan dele hva slags type yoga og kosthold som har fungert for deg? Ønsker seg et godt nytt år! Klem Nina

    Camilla Pihl - January 12, 2016 reply

    Hei Nina! Etter alle de fantastiske og ærlige tilbakemeldingen jeg har fått er jeg enda mer sikkert på at dette både var viktig og riktig og dele. Hvis du leser deg igjennom alle de fine kommenaterene så er det flere som har gode tips og dele. For meg hjelper det å “logge” av og ta meg tid til å bare være meg selv uten så alt for mange forstyrrelser. Meditasjon er en stor del av min hverdag, jeg anbefaler deg å laste ned Andrew Johnson i app store. Han har mange gode guidede meditasjoner som får kropp og sjel til å slappe av. Klem Camilla 😀

  • Line - January 12, 2016 reply

    Takk for at du deler, Camilla. Du er et forbilde for veldig mange, og er med dette med på å bryte ned tabuer rundt problemer med psykisk helse. <3

    Camilla Pihl - January 12, 2016 reply

    <3

  • Vibeke - January 13, 2016 reply

    Hei,
    takk for at du deler<3
    jeg vil bare høre om du har tips til Yoga økter du har prøvd ut i denne perioden, og som du synes fungerer bra?gjerne nettbaserte elle via app

    Camilla Pihl - January 13, 2016 reply

    Hei Vibeke. Jeg er i gang med å teste ut noen yoga studioer her i Oslo nå som jeg lover å dele med dere. Jeg liker veldig godt en app som heter Yoga Stusio, jeg har testet litt forskjellig, men den synes jeg er best. Klem Camilla 😀

    Vibeke - January 14, 2016 reply

    Ok, takk for svar

    Vibeke - January 14, 2016 reply

    Hele kommentaren ovenfor kom ikke med…ik på den forrige heller, men ville bare si at jeg har fulgt deg i mange år nå og du fortsetter å inspirere:) lykke til i 2016. Klem

    Camilla Pihl - January 14, 2016

    Tusen tusen takk Vibeke! <3

  • Nina - January 14, 2016 reply

    Takk for at du deler <3

    Camilla Pihl - January 15, 2016 reply

    Å dele er både viktig og riktig. <3

  • Torill - January 20, 2016 reply

    Årh, du er bare så GOD! Takk Camilla Pihl, for at du gir oss så mye av deg selv. Du er så ekte, så varm, så fornuftig og driftig – et fantastisk forbilde! Ønsker deg god bedring videre og et vanvittig bra 2016 🙂

    Camilla Pihl - January 22, 2016 reply

    Takk Torill! <3

  • Cathrine - February 19, 2016 reply

    Så kjempefint skrevet og utrolig flott at du deler <3

    Camilla Pihl - February 20, 2016 reply

    <3

  • Marie - March 9, 2016 reply

    Hørte deg på podcasten til Guri Solberg, og har ikke fått med meg dette innlegget. Så fantastisk at du deler. Det er så viktig! Viktig for de (inkludert meg), som opplever det samme, og starter å google. Da er det godt å se at man ikke er gæærn rett og slett. Jeg fikk mitt første panikkanfall i 2011 etter mye stress og småbarn så jeg hadde ikke sovet ordentlig på lang tid. Det “hjalp” å få anfallet, for da ble jeg nødt til som du sier, stresse ned og se innover. Nå er det flere år siden forrige ordentlige anfall, og jeg passer på å roe ned og ikke la alle tanker ta overhånd. Yoga, gode samtaler og nok søvn er nøkkelen for meg. 🙂 Det er godt når man kan se hva faresignalene er, og være i forkant av anfallet. Takk igjen for at du deler!

    Camilla Pihl - March 10, 2016 reply

    Hei Marie! Og takk for at du deler din historie med meg. <3 Jo mer åpen jeg er om dette jo viktigere og riktigere ser jeg at det er! Også er det så fantastisk med alle de fine tilbakemeldingene og ikke minst det å høre andre sine historier. Er så fint å kunnne lage ett lite forum hvor man kan dele og finne gode råd.<3

  • christine - September 2, 2016 reply

    Hei Camilla! Dette innlegget gir meg utrolig mye… Har vært igjennom en tøff situasjon med jobb, samt dødsfall i familien og vært totalt utslitt. Så plutselig, som lyn fra klar himmel fikk jeg det på samme måte som du beskriver. I tillegg har jeg mistet følelse i ansikt, bein og armer til tider, og føler at jeg skal svime av, dårlig mage osv hele tide…. Dette fikk jeg i april 2016, og det varte i ca 1 mnd…. Ble s¨”bra” i en lengre periode, frem til jeg gikk ut i ferie i midten av juli 2016, da var det påan igjen, og denne gangen slipper det ikke så lett ser jeg. Håper å jobbe meg igjennom det, men det føles så håpløst til tider!! Har du flere gode råd på lager, så send gjerne:-) Klem

    Camilla Pihl - September 6, 2016 reply

    Hei Christine! Mitt beste råd er å ta tiden til hjelp og ikke stresse situasjonen. Sender deg masse gode tanker! <3 Og takk for at du deler din historie med meg. Klem Camilla 😀 <3

    christine - September 16, 2016 reply

    Takk Camilla:-) Ja, satser på at MediYoga også skal hjelpe meg med å slappe av…samt bare være sammen med de jeg er glad i og ikke være redd for å være redd 🙂 Klem

    Camilla Pihl - September 16, 2016 reply

    <3 <3 <3 <3

  • Liv Anne - September 22, 2016 reply

    Takk for at du setter ord på dette og deler <3
    Skjønner veldig godt hva du har vært igjennom, og synes det er stort av deg å dele det allerede nå!

    Utenom din åpenhet, så synes jeg det er så utrolig bra at du avslutter med " ikke vær redd for å dele med de rundt deg, det fører alltid bare med seg gode ting."
    Selv skjulte jeg min situasjon altfor lenge, og det gjorde min kamp enda vanskeligere og tøffere å akseptere – ettersom mitt fokus ble å skjule angsten for de rundt meg, kontra å fokusere på å jobbe meg igjennom angsten.
    Det høres kanskje rart ut, men da jeg bestemte meg for å dele det med de rundt meg for å komme meg videre, ble dette for skummelt… Så jeg tok sats, sendte en kronikk til Aftenposten (selv om jeg aldri har publisert noen ord før). Og det har jeg aldri angret på, det faktisk har styrket meg ufattelig mye!!
    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/Veien-gjennom-angsten-106993b.html

    Må bare avslutte med: Respekt Camilla!!

  • Øyvind K Holter - November 21, 2017 reply

    Modig av deg å stå fram og dele av deg selv!
    Kan anbefale alle som sliter med negative tanker og følelser til å teste ut Tankefeltterapi. Søk gjerne på youtube på TFT eller EFT så vil det dukke opp mange treff. Tapp de samme punktene på din kropp som video viser mens du fokuserer på eget ubehag. Ofte opplever en lettelse ila minutter. Her kan en lese mer om Tankefeltterapi http://tftcoachinghypnose.no/hva-er-tankefeltterapi-tft/

  • PureJoyByNina - February 21, 2018 reply

    Hei Camilla ❤️ Tusen takk for at du deler så åpnet om dette temaet, det er det nok mange som setter pris på 🙂 Jeg har selv også slitt mye med sosial angst og panikkangst som deg. Men jeg har også klart å komme meg ut av det på samme måte som deg. Jeg har løst det med yoga, meditasjon og riktig mat. Herlig skrevet. Stor klem ❤️

Join the conversation